Grønnstruktur i norsk tapning. Idégrunnlag og inspirasjoner

Abstract

Grønnstruktur som begrep ble etablert i Norge på slutten av 1980-tallet i forbindelse med forskningsprosjektet Natur- og miljøvennlig tettstedsutvikling (NAMIT). Et av hovedresultatene fra dette prosjektet var at strategien for norsk tettstedsutvikling måtte endres fra byspredning til fortetting. Fortettingen skulle imidlertid foregå med kvalitet, og en av de viktige kvalitetene er en velfungerende grønnstruktur. Artikkelforfatteren har vært ganske sentral i både etableringen og videreutviklingen av strukturbegrepet i Norge, og formålet med denne artikkelen er å presentere viktige forbilder og inspirasjonskilder for denne fagutviklingen. Utgangspunktet er inspirasjoner fra studietiden, erfaringer fra eget ph.d.-arbeid på 1980-tallet, egne publikasjoner og forelesninger/foredrag, men også samarbeid med fagfolk fra ulike disipliner både innenfor arkitektur/byplanfeltet og biologi/vegetasjonsøkologi. Artikkelen er bygd opp rundt følgende hovedtemaer: 1) første møte med grønnstrukturbegrepet, der etableringen av grønnstrukturbegrepet blir presentert i forbindelse med forskningsprosjektet Natur- og miljøvennlig tettstedsutvikling (NAMIT), 2) bynatur som struktur, der bakgrunnen for strukturtenkningen blir belyst med inspirasjon både fra 1980-tallets engasjement for natur i by og en mer arkitektonisk-byplanorientert retning med vekt på byform og typologitenking, 3) prinsippet om den flerfunksjonelle grønnstrukturen, der kunnskap fra landskapsøkologien var sentral, og til slutt 4) noen refleksjoner, blant annet om grønnstrukturbegrepet er og har vært nyttig i byutvikling.