Miljøarkitekten: Dirigent eller deltaker?

Abstract

En bygning er et resultat av en prosess mellom
flere aktører som må være samkjørte for å realisere
et felles mål om bærekraftighet. Arkitekter
har tradisjonelt hatt en slags dirigentrolle i prosjekteringsfasen
av et bygg, men deres fokus har
særlig vært på byggets estetiske kvaliteter, i tillegg
til funksjonskravene. Dersom det skal legges
større vekt på bærekraftighet, krever det ikke
bare at arkitekten innarbeider dette målet. Alle
de involverte aktørene må ha en noenlunde felles
forståelse av hva et bærekraftig bygg er. Hvordan
kan arkitekter arbeide for å skape en bærekraftig
arkitektur, og hva blir resultatet av denne praksisen?
Denne artikkelen belyser dette gjennom en analyse
av tre eksempelstudier, basert på intervjuer. Vi
har lagt spesiell vekt på arkitektenes beskrivelse
av egen rolle og de utfordringer man støtte på.
Byggeprosjektene startet alle ut med visjoner om
å lage energi- og miljømessig gode bygninger. De
hadde til dels forskjellig innfallsvinkler, og motivene
for å strebe i bærekraftig retning varierte.
Resultatet ble forskjellig, blant annet på grunn av
forskjeller i strategi og formål, men også som
følge av forskjeller i kriterier for bærekraftighet.
Vi viser hvordan miljøkriterier og bygninger blir
samprodusert, med vekt på betydningen av at det
i byggeprosjekter etableres institusjoner, identiteter,
diskurser og representasjoner som fremmer
miljøvennlighet. Artikkelen argumenterer for at
konstruksjon av bærekraftige bygg krever en
annen arkitektrolle der arkitekten i mindre grad
er dirigent og mer er deltaker i utviklingen av
bærekraftige løsninger, gjerne i nært samarbeid
med energi- eller miljørådgivere i prosjektene.