Fra kompendier til banebrytende forskningslitteratur. Teori og tanketradisjoner innen landskapsarkitektur

Abstract

Denne artikkelen er en undersøkelse av ulike trender i forskningen innen landskapsarkitektur med utgangspunkt i en del av den litteraturen som var sentral for meg i min studietid. Fire ulike hovedtemaer innen forskningen identifiseres: kulturlandskap, boligområder, urban formgivning og historisk analyse. Kompendiene og den forskningen som lå bak kan i ulik grad anses å ha vært skoledannende eller trendsettende når de ses i sammenheng med nyere forskning på disse feltene. Egil Gabrielsens kompendium Landskapsarkitektur fra 1969 var en viktig påpekning av betydningen av formgivningen i faget, og denne holdningen gjenspeiles i dag av et økende antall publikasjoner med presentasjon av samtidige verk. Magne Bruuns kompendium Boligområder fra 1970 pekte fram mot forskning knyttet til naturens tåleevne i utbyggingsområder, og mot undersøkelser av boligkvalitet i dagens forskning. Innen kulturlandskap ble Vidar Asheims kompendium fra 1975 på mange måter utgangspunktet for dagens forskning på området. Hagekunstens historie fra 1975 presenterer et tradisjonelt syn på forskningen innen hagekunst. Mot slutten av 1980-tallet ble perspektivet utvidet ved at det ble satt i gang banebrytende forskning på funksjonalismen innen hagekunst blant annet Gröning og Wolschke-Bulmahns studier av nasjonalsosialismens landskapsarkitektur og Malene Hauxners undersøkelse av modernismens gjennombrudd i nordisk landskapsarkitektur. Dette fokuset på samtidshistorie har blitt bestemmende for undertegnedes egen forskning. Til sammen har disse arbeidene utgjort en basis for min forståelseshorisont i landskapsarkitektur.