Forumartikkel: Om "tenkelige" og "utenkelige" doktorgrader. Tre synsvinkler på doktorgradsrelatert akademisk utvikling i arkitektur
Abstract
Denne artikkelen bygger på et introduserende foredrag som ble presentert ved en internasjonal forskningskonferanse The Unthinkable Doctorate, ved Sint-Lucas School of Architecture, Belgia, 14.-16. april 2005. Målsettingen med dette foredraget var å etablere en bredere sammenheng og en akademisk bakgrunn for konferansen ved å anlegge tre synsvinkler på konferansens emne, dvs. hva som kunne oppfattes historisk sett som tenkelige og utenkelige, dvs. de tradisjonelle, akademisk-orienterte,
og de nye, eksperimentelle, doktorgrader i arkitektur. Den første synsvinkel bygger på fire komponenter: Doktorgrader som et akademisk konsept; doktorgrader i arkitektur; akademiske tilnærminger til forskning i en bredere sammenheng av skapende og utøvende fag; og, til slutt, noen institusjonelle aspekter ved doktorgrader i disse fagene. Den andre synsvinkel er basert på en mikrostudie av et spesifikt doktorgradsprogram i en periode på 15 år (1990 2005). Målsettingen med den er å se innenfra og i et nært tilbakeskuende perspektiv på praksisen å etablere og lede et doktorprogram samt å relatere disse erfaringer både til de problemstillinger som drøftes under den første synsvinkel og til de utfordringer som gjelder organisert forskerutdanning i de skapende og utøvende fagene med vekt på arkitektur. Den tredje synsvinkel er fremtidsrettet og knyttes til et meta-nivå som utgjøres av de europeiske føringer m.h.t. Bologna-Berlin prosessen der doktorgrader blir etablert som det tredje nivå i europeisk høyere utdannelse, med vekt på arkitektur og de andre skapende og utøvende fag.
Som konklusjon på artikkelen føres de tre synsvinklene sammen.
og de nye, eksperimentelle, doktorgrader i arkitektur. Den første synsvinkel bygger på fire komponenter: Doktorgrader som et akademisk konsept; doktorgrader i arkitektur; akademiske tilnærminger til forskning i en bredere sammenheng av skapende og utøvende fag; og, til slutt, noen institusjonelle aspekter ved doktorgrader i disse fagene. Den andre synsvinkel er basert på en mikrostudie av et spesifikt doktorgradsprogram i en periode på 15 år (1990 2005). Målsettingen med den er å se innenfra og i et nært tilbakeskuende perspektiv på praksisen å etablere og lede et doktorprogram samt å relatere disse erfaringer både til de problemstillinger som drøftes under den første synsvinkel og til de utfordringer som gjelder organisert forskerutdanning i de skapende og utøvende fagene med vekt på arkitektur. Den tredje synsvinkel er fremtidsrettet og knyttes til et meta-nivå som utgjøres av de europeiske føringer m.h.t. Bologna-Berlin prosessen der doktorgrader blir etablert som det tredje nivå i europeisk høyere utdannelse, med vekt på arkitektur og de andre skapende og utøvende fag.
Som konklusjon på artikkelen føres de tre synsvinklene sammen.
Refbacks
- There are currently no refbacks.