Typologisering av kritikker i Havekunst: Skriftlig fremstilt landskapsarkitektur som uttrykk for en tanketradisjon
Abstract
Artikkelen baseres på at skriftspråket er sentralt for å definere vår oppfatning av verden. Dette konstruktivistiske perspektivet legger grunnlaget for en undersøkelse av hvordan landskapsarkitekturkritikk, forstått som skriftlig fremstilling av prosjekter, kan tolkes som uttrykk for fagfeltets tanketradisjon. Som utgangspunkt for drøftingen etableres en typologi basert på lesning av kritikker i tidsskriftet Havekunst (senere Landskab) fra perioden 1920 til 2009. For å gi en fagkulturell kontekst for studien, presenterer artikkelen kort Havekunsts tematiske og grafiske forhold, samt det nordiske samarbeidets forløp i det aktuelle tidsrommet.
I Havekunsts kritikker identifiseres prosjektkomponentene anlegg og representasjoner. Anlegg relateres til en virkelig verden og representasjoner betegner noe som trer i stedet for det virkelige og relateres til forestillinger om dette. Den sistnevnte komponenten ordnes ytterligere i instruksjon og avbildning, forstått som representasjoner av henholdsvis tenkte og realiserte anlegg. Typene anleggs- og representasjonsbasert kritikk er utviklet gjennom nærlesning av tekster, der artikulerte prosjektkomponenter identifiseres som bestemte skriftlige fremstillingsformer. Kategoriseringen omfatter tekstfragmenter, ikke komplette kritikker, og forskjellige typer opptrer ofte i samme kritikk.
Kritikkenes betoning av de omtalte prosjektenes egenskaper indikerer kritikerens oppfatning av landskapsarkitekturen. Således influerer kritikker erkjennelsen av fagfeltet på sikt ved implisitt å peke ut hva som betegnes som institusjonens essensielle temaer, ideer og verdier. Og dermed kan tekst legges til grunn som kilde til forståelse. Både anleggs- og representasjonsbasert kritikk er representert i Havekunst gjennom hele tidsrommet, men den anleggsbaserte typen er i overvekt. Studien konkluderer med at kritikkene reflekterer et tosidig fagfelt bestående av materielle anlegg og representasjoner av disse. Tradisjonen vektlegger altså både prosjekters sanselige kvaliteter og kunnskap av forklarende og informativ art. Denne tosidigheten har virket kontinuerlig siden 1920 og frem til vår tid, til tross for endring av samarbeidsforhold i tidsskriftet og generell faglig utvikling.
I Havekunsts kritikker identifiseres prosjektkomponentene anlegg og representasjoner. Anlegg relateres til en virkelig verden og representasjoner betegner noe som trer i stedet for det virkelige og relateres til forestillinger om dette. Den sistnevnte komponenten ordnes ytterligere i instruksjon og avbildning, forstått som representasjoner av henholdsvis tenkte og realiserte anlegg. Typene anleggs- og representasjonsbasert kritikk er utviklet gjennom nærlesning av tekster, der artikulerte prosjektkomponenter identifiseres som bestemte skriftlige fremstillingsformer. Kategoriseringen omfatter tekstfragmenter, ikke komplette kritikker, og forskjellige typer opptrer ofte i samme kritikk.
Kritikkenes betoning av de omtalte prosjektenes egenskaper indikerer kritikerens oppfatning av landskapsarkitekturen. Således influerer kritikker erkjennelsen av fagfeltet på sikt ved implisitt å peke ut hva som betegnes som institusjonens essensielle temaer, ideer og verdier. Og dermed kan tekst legges til grunn som kilde til forståelse. Både anleggs- og representasjonsbasert kritikk er representert i Havekunst gjennom hele tidsrommet, men den anleggsbaserte typen er i overvekt. Studien konkluderer med at kritikkene reflekterer et tosidig fagfelt bestående av materielle anlegg og representasjoner av disse. Tradisjonen vektlegger altså både prosjekters sanselige kvaliteter og kunnskap av forklarende og informativ art. Denne tosidigheten har virket kontinuerlig siden 1920 og frem til vår tid, til tross for endring av samarbeidsforhold i tidsskriftet og generell faglig utvikling.
Refbacks
- There are currently no refbacks.